Husfellesskap – til samtale….

 januar 22, 2019

1I 2019 ønsker vi å tilby et felles opplegg for menighetens husfellesskap, som alle våre husfellesskap kan koble seg på. Dette er et opplegg som søker å ivareta tre sentrale dimensjoner i troslivet.

  • Relasjonen til Gud – oppover
  • Relasjonen til hverandre – innover
  • Relasjonen til de som står i våre nettverk utenfor kirken – utover.

10. Februar

Søndag talte David Fjeldskår om bønn. Hvis du ikke var på gudstjenesten er det mulig å høre han på menighetens podcast.

Spørsmål til samtale:

– Hva er bønn for deg?

– Hvordan kan du helt konkret praktisere en bønnepuls i din hverdag?

– Hvordan kan vi skape en kultur hvor det å bekjenne for hverandre og be for hverandre blir naturlig?

– Hva tar du med deg fra Davids tale om bønn?

– Les Jakobs brev 5:13-18 høyt eller hver for dere. Lytt etter om det er ord eller setninger  som du legger merke til. Del med hverandre deres tanker i møte med teksten.

– Sett av god tid til å be for og med hverandre.

 

3. februar

Førstkommende søndag får vi rettet opp utfordringene vi har hatt vedrørende opptak av tale. Fra gudstjenesten 3. februar vil du i stedet få servert et lite utdrag fra preken (se under).

Spørsmål til samtale:

  • Les Maria lovsang høyt eller hver for dere. Lytt etter om det er et ord, en frase eller en setning i teksten som møter deg spesielt.  Del med hverandre hva som møter dere i denne teksten.
  • Hva er lovsang for deg?
  • Har du en favoritt lovsang/salme? Hvorfor akkurat den?
  • Et spørsmål av Åste Dokka ble referert i talen. Når vi ser at livet spriker så mye som det gjør: Kan vi synge halleluja og ubesværet smile over kirkekaffekoppen? Er det frekt og perspektivløst å tro på det gode?
  • Johan snakket i sin tale om at vi lovsynger både i glede og i trass. Kjenner du deg igjen i de refleksjonene?
  • Lovsangen Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg sier noe om at hele livet er en gudstjeneste. Hvordan ser dette ut i våre hverdager?

Maria lovsang

Min sjel opphøyer Herren,

og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

For han har sett til sin tjenestekvinne

i hennes fattigdom.

 

Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

for store ting har han gjort mot meg,

han, den mektige; hellig er hans navn.  

Fra slekt til slekt varer hans miskunn

over dem som frykter ham.

 

Han gjorde storverk med sin sterke arm;

han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

Han støtte herskere ned fra tronen

og løftet opp de lave.

Han mettet de sultne med gode gaver,

men sendte de rike tomhendte fra seg.

   

Han tok seg av Israel, sin tjener,

og husket på sin miskunn

slik han lovet våre fedre,

Abraham og hans ætt, til evig tid.

 Hvor tok hun det fra?

Hun var jo bare en tenåring, Maria, og likevel er hun i stand til å formulere ord og setninger som er blitt til en lovsang som utallige komponister har funnet det verdt å sette tone til.

Så hvor tok hun det fra? Barn og unge er ofte reflekterte, tenkende og kritiske. Mange er modige og kompromissløse. Det kunstneriske talentet og evnen til å se de dype sammenhenger kjenner ingen alder.

Maria, datter av Anna, var nok som de fleste jødiske barn, oppdratt med tekstlesinger og liturgier. Og blar vi bakover i Bibelen kan vi se likhetstrekk med flere lovsanger fra Skriftene og profetene:

  • Hannas lovsang (1 Sam 2,1-10), da Hanna fikk vite at hun skulle bli mor til profeten Samuel
  • Mirjams lovsang (2 Mos 15,21), da hun ledet hebreerne ut av Egypt sammen med sin bror, Moses.
  • Og Deboras sang (Dom 5,1-31) som riktignok er et krigersk kvad, men gjennom Deboras ledelse fikk Israel fred i 40 år.

Maria hadde vokst opp med fortellingene om disse sterke kvinnene fra Israels historie. Hun hadde kunnskap nok til å se sitt liv inn i den store sammenhengen, og skjønne at hun var utvalgt til noe viktig.

Frelse er?

Marias lovsang leses i klostrene ved mørkets frembrudd. Og gjennom Marias lovsang har generasjon etter generasjon møtt mørket med håp og trass.

Hun fyller begrepet frelse med mer innhold. Frelse er mer enn tilgivelse for synder;

  • Maria forkynner en Gud som støter herskere ned fra tronen og løfter opp de lave, som gir mat i magene til de sultne, men sender de rike tomhendte fra seg.
  • Maria forkynner rettferdighet og refser dem som klamrer seg til makten.
  • Maria forkynner at frelse er her og nå, når Gud viser miskunn mot dem som frykter ham.

 

Prest og teolog Åste Dokka spør – Når vi ser at livet spriker så mye som det gjør: Kan vi synge halleluja og ubesværet smile over kirkekaffekoppen? Er det frekt og perspektivløst å tro på det gode?

Som kirke er vi forpliktet på hele virkeligheten. Kirka skal fortolke både barnets ubekymrede livsutfoldelse og den voksnes dype smerte og uro. Kun den gleden som evner å kikke seg i blindsonen, kan romme hele livet – for «Sorgen og gleden de vandrer til hope.»

Fortellingen om Maria er ikke en fortelling om en uproblematisk utvelgelse. Den er mer tvetydig enn som så, slik våre liv og vår virkelighet er tvetydige. Det er en fortelling med både fortvilelse og jubel. Og det må vi ikke glemme. Den lidelsen og usikkerheten som ligger gjemt mellom linjene, må vi ikke glemme. For den er en del av vårt evangelium, av vårt liv, og av vår historie.

Så hvorfor skal vi synge med på Marias lovsang?

Jeg synger fordi den gir mening: Det gir mening å tro på en Gud som ser de små og løfter opp de svake. Jeg vil være en del av et slikt prosjekt!

Jeg er stolt og glad over å tilhøre en kirke som setter barna først og som døper de minste til å bli medlemmer fra de er bitte små. For i Guds rike er det ikke makt, styrke, visdom eller rikdom som gir status, men tillit. Vi må bli som barn igjen for å komme inn i Guds rike, sa Jesus.

Og jeg synger med på Marias lovsang fordi jeg vet at som Maria er jeg også bare en liten tjener. Vi er alle små i møte med den store Gud, men likevel, ja nettopp derfor, er vi sett.

Kjenner du deg stor? Å ja, innimellom kan det vel hende vi kjenner oss trygge, handlekraftige og rike. Mange har mye, mange har også makt – i familien eller i yrkeslivet. Men ikke én av oss slipper gjennom dette livet uten skuffelser og sår. Å føle seg knust og ødelagt er en livserfaring mange deler.

I dag inviteres vi inn i lovsangen for alle de lave, de små, de som sulter etter å bli sett, de som tørster etter kjærlighet. For vi er sett, vi skal mettes, og tørsten vår blir slukket. Guds frelse er her og nå. Det lille barnet er vår frelse, og vi tilhører den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Det er ikke et abstrakt begrep, det er kjøtt og blod, det er Gud som kommer til oss i dåpen og i nattverden, gjennom vann, vin og brød.

Her og nå, og i dag kan vi synge med Maria: Store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.

Vi synger i vår gudstjenestefeiring, fordi søndagen er en fest, men vi synger også for å skape harmoni i vår verden der det er så mye kaos.

Gud har sett oss, midt i det liv vi lever. Derfor feirer vi – Derfor lovsynger vi i – glede og i trass.

27. januar – Utover

Grunnet sykdom fikk vi ikke tatt opp talen denne søndagen. Vi ønsker likevel å gi ditt husfellesskap et utgangspunkt for samtalen. Lukas 10:1-12 er fortellingen om Jesus som sender ut 72 disipler, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.

  • Lytt etter om det er et ord, en frase eller en setning i teksten som møter deg spesielt.  Del med hverandre hva som møter dere i denne teksten.
  • Som disiplene ble sendt til landsbyene, er vi sendt til de menneskene vi møter – de som er i våre nettverk. Snakk sammen om hvilke nettverk dere har der dere møter mennesker som ikke har en aktiv kristen tro.  Del hva dere tenker om at dere er sendt av Gud til disse nettverkene.
  • Jesus er konkret når det kommer til hva disiplene skal gjøre; 1. De skal si: “Fred være med dette hjemmet!” 2. “Spis og drikk det de byr dere.” 3. “Helbred de syke…” 4. “og si: Guds rike har kommet nær”. Med våre 2019-briller på – hvordan kan vi kontekstualisere/aktualisere disse 4 momentene/oppdragene?
  • Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å leve ut disse fire?

20. januar – Oppover

Det er også mulig å samtale om sist søndags tematikk, hvor  Johan Valen-Sendstad talte om dåpen med utgangspunkt i Matteus 3:17: Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hvis du ikke fikk høre talen kan du lytte her:

 

Samtale i gruppene

  • Var det noe spesielt du merket deg i talen?
  • Hvilken av følgende stemmer setter mest retning i ditt liv? 1. Du er hva du gjør. 2. Du er hva folk sier. 3. Du er hva du har.
  • I etterkant av tale ga vi muligheten for dåpspåminnelse; dyppe fingeren i dåpsvannet og tegne seg med korsets tegn. Hva betyr slike praksiser for deg? Har du andre trospraksiser?
  • Hva tenker du rundt det å leve i dåpen?
  • Paulus skriver om dette i sitt brev til Romerne 6. Les versene og del med hverandre det dere merket dere.

Forent med Kristus i dåpen

Rom 6:1-11
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?  4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.  6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.  7 For den som er død, er befridd fra synden. 8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.  9 Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. 10 For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. 11 På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.