Årskavalkade?

 januar 9, 2019

Det er høysesong for kavalkader; året med kongefamilien, nyhetsåret, sportsåret, væråret 2018. Hvordan var Trosåret eller Kirkeåret 2018?

Du har gitt oss kjerka, Gud

Hu gjør vel hva hu kan

Hu virke sliten, hu er litt rar,

Men om hu svikte så er hu alt vi har

Slik beskriver Sigvart Dagsland kirken i en av sine sanger… Kanskje kan vi si oss litt enige? Kanskje kunne det være en passende oppsummering av kirkeåret 2018?

  • Var 2018 det året man forstod det som ble sagt?
  • Hadde det relevans for hverdagslivet?
  • Var det greit å ta med seg ungene hit?
  • Var 2018 det året man virkelig ble hilst på?

Jeg vet ikke om Paulus lagde nyttårskavalkader, skrev nyttårstaler eller ga seg selv nyttårsforsetter, men han skriver noen vers i brevet til Filipperne som passer når vi går inn i noe nytt:

 Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Filipperne 3:13-14

 Østre er mer enn fjoråret – mer enn det vi kan se og måle:

  • mer enn Lakkegata 47
  • mer enn alle tingene vi ser i rommet; altertavle, mange trekanter, grønne kirkebenker og et grålig juletre.
  • mer enn en god eller dårlig preken
  • eller kvaliteten på kirkekaffen

Østre er VI – det er oss.

Østre er VI:

  • som trenger Gud
  • som tror og som tviler
  • som synger salmeteksten eller som tyr til miming
  • som ikke fikser alt på egen hånd
  • som trenger en håndsrekning
  • som åpner Bibelen
  • som tar imot brød og vin
  • og som på den måten har Jesus med oss inn i hverdagen

Sigvart Dagslands Djupe spor setter ord på hvordan kirken kan oppleves. Kirken virker kanskje sliten, litt rar og historien har vist at den har sviktet. Oslo Østre kan ikke definere seg ut av den verdensvide kirken, ei heller Dagslands sangstrofer. Sliten og rar? Ja, men ikke motløs! «Du har gitt oss kjerkå, Gud» sier alt om opphavet, at den ikke er menneskeskapt, men gudgitt. Kirken er Kristi kropp på jorden, ikke bare den gang da, men også nå og inn i fremtiden. Kirken skal fortsette å være et sted hvor mennesker finner tro, håp og kjærlighet – fordi Gud bærer kirken.